Ingeborg Norshus

Et flott bilde med en litt uvanlig komposisjon, og som vekker en sterk følelse av melankoli og ensomhet. Jeg liker veldig godt hvordan høydeformatet bidrar til å gjøre at de store skipene virker enda høyere og mer faretruende, akkurat som om de kan komme til å velte over den lille bryggen. Her synes jeg den tomme bryggen står veldig fint inn som et symbol på det lille mennesket, og tåken gjør at den ser ekstra isolert ut. Vi har skapt oss en verden av maskiner og bygg så mye større enn oss selv, der vi ikke bare er under nåde av naturkrefter som vær og vind, men også våre egne oppfinnelser. Bryggen virker nærmest sårbar og hjelpeløs alene ute i vannet blant de store båtene - og fraværet av mennesker gjør nesten at deres tilstedeværelse føles enda sterkere.

Se oppsummering

Jeg falt umiddelbart inn i dette bildet. Det er flere ting som tiltaler meg. Den autentiske "smaragd-grønne" fargen fra brosje-skulpturene skaper en magisk colorering. Det er selvsagt like mye en fasinasjon av den egentlige kunstnerens arbeid som motiverer min begeistring her, for her kan du fordype deg over tid. Alle ansiktene, kommunikasjonen mellom individene, det er mye å ta av i dette motivet. I forlengelsen av dette så har altså fotografen med dette bilde gjort meg nysgjerrig: Hvor er dette stedet? Jeg kjenner en intens lyst til å besøke det... derfor 1.plass i dag! Komposisjonsmessig har jeg gått en runde med meg selv på det åpne feltet i toppen, men har landet på at det ville blitt for massivt uten, og at den luften det feltet bringer til togs faktisk representerer en kvalitet mer enn det motsatte og linjene fører til et fokuspunkt langt der fremme... så linjene, sammen med at figurene blir mindre og mindre bakover i motivet, skaper dybde i motivet.