Historiens ironi? Eller er det et nikk til hvordan historien er i ferd med å gjenta seg? Her symbolisert via et passelig nøkternt, tilsynelatende middelklasseplassert, tilsynelatende halvinteressert publikumsblikk, smått distrahert bort fra det overdimensjonerte Broderkysset, sosialistsymbolet for likestilling, brorskap og solidaritet i bakgrunnen. Om dette fotografiet er fra 2024, blir bildet om mulig enda mer breddfullt av geopolitisk mørke, med et samtids-Tyskland som har gått seg blind i sin egen offerhistorie. Om det er tilsiktet eller ei fra fotografen, er det uansett godt observert og fanget. Og litt flaks skal man også ha.

Et godt observert Martin Parr'sk øyeblikk og et ærlig "meta-foto" av seinkapitalismens underfundigheter. Man kan la seg synke hen til dystopi av mindre, eller man kan la seg underholde, også av dette. Den norske filosofen Emmanuel Zapffe ville hatt mye å si om akkurat det.

En god konkurrent til førsteplassen, med sin enkle og sjarmerende hyllest til surrealismen og det absurde, og ikke minst til alle fasetter av fascinerte, sjokkerte, apatiske, nysgjerrige, uinteresserte entusiastiske, oppglødde eller provoserte blikk man måtte omgi seg med i løpet av et museumsbesøk. Fotografi kan være

Et nydelig bidrag til denne familiens fotoalbum fra sommeren 2024 med tittel: "La oss gjøre noe koselig sammen i ferien."

Godteri for øyet i farger, form og perspektiv. Befriende fritt for annet.

Her er det så mye som skjer i ett og samme bilde, at man nesten kunne tenke seg at dette var laga av KI med følgende prompts: ""mangfoldig museumsopplevelse" Av de 21 menneskene på dette bildet, er det to som ser på det som stilles ut. Om dette ikke er KI, så er det godt observert av fotografen.

Det viktigste ved ethvert museumsbesøk er her utmerket dokumentert og velkomponert.

Strålende satirisk (utilsikta eller ei) knips av "det annet kjønn" som ser på døde ikoniske menn. Ekstra bonus for dokumentasjon av subtil "knekk" i holdningen til de som er på museumsbesøk denne dagen.

Sterk konkurrent til en plass høyere opp på pallen. Elsker komposisjonen som får disse tilårskomne herrene til å se ut som de glaner rett inn i veggen. Bare magefølelsen om å gjøre at det ikke havna på 1. eller 2. plass. Ekstra bonus for å matche sorthvitt på utstillingsveggen med sorthvitt bilde.

Nydelig nikk til Gregory Crewdsons cinematiske univers. Det eneste fargerike og 'levende' i dette bildet stirrer forventningsfullt (eller bekymringsfullt?) ned i... abyssen? Godt lyssatt, velkomponert og perfekt distansert blikk.

Fint filmatisk øyeblikk, hadde likt det enda bedre om det var analogt (oups, er det lov å si i 2024?)

Som med bjørnen på museum, dette er veldig gøy. Og som med nevnte bjørnebilde, dette bildet hadde også muligens rykka opp i rekkene, hadde vi hatt bittelitt bedre originalopptak (oppløsning).

Får lett empati med kunstneren som stiller ut her, samtidig som det er morsomt med knusende kritikk av kurator/formidlingsseksjonen ved dette museet.

En fin blanding av "håpløs ungdom" møter Pushwagner, møter Matrix, møter KI-generert kunst, møter publikumsfrieri i museumsbransjen.

Dette jurymedlemmet er preget av at det ikke synes å være noen voksne på jobb, sånn rent geopolitisk om dagen. Første tanke ved første øyekast på dette bildet er en skamfølelse på de unge sjelenes vegne i dette bildet, som må forholde seg til et internasjonalt moralsk kompass som synes å ha rykket tilbake noen århundrer for mange og har havarert totalt.

Hadde fotografen bedt herren med mest ansiktsfarge om å være litt mer gnien på smilet, hadde dette bildet lett hoppet opp en plassering. Fortsatt gøy, da!

Ettersom svakheten for det absurde er stor, ble jeg umiddelbart interessert i å se litt ekstra på dette. Kunne kanskje hatt godt av litt mer distanse for enda mer rom for å gruble og glane?

Hadde det ikke vært for mobil-kvalitetens begrensninger, hadde dette lett rykket opp et hakk. Igjen, meget enkelt grep - men altså, det er jo veldig gøy! Bjørn på museum. Fnis.