En klar vinner i juryen! En enslig sjel i utkanten av den mektige vinterskogen, klar til å entre innover i bildet.

Fin oppdeling av bildeflaten. Kryssende linjer/skygger gjør at personen oppleveves enda mindre enn den er. Gjør seg veldig bra i et grafisk s/h uttrykk.

Fine linjer som leder inn i bildet til den personen som har våget seg ut i det tette snøværet.

En situasjon mange kan føle seg, liten brikke mot det store Systemet. Bildet griper en i sjela og det monokrome uttrykket hindrer fargedistraksjon - ikke det at slike rom for ofte en fylt med livlige farger, kanskje bortsett fra i juletider?

Igjen et typisk bilde for tematikken. Horisonten leder blikket inn til den ensomme der ute i sanddynene. Bildet blir hakket mer spennende ved at fotografen har fått med en forgrunn og noen spor som gir bilde en ekstra dybde.

Ikke umiddelbart innenfor tematikken, her må en tenke seg denne liggende i en uendelig stor ørkensand. Flott fanget og sentrering gir bildet en uhyggelig ro.

Her er det kirkebygget som blir som en mygg blandt høyreiste glassfasader! Spennende komposisjon med mye detaljer gjemt i skygge. Skyskraperne er omgjort til linjer som strekker seg mot himmelen. Format understreker kontrasten.

Et fantastisk fanget motiv! Dette var med i tetkampen, men svært mye sensorstøv trekker dessverre ned!

Kanskje det vi oftest mener med å være liten i det store? Stien og kystlinjen fører betrakteren inn i bildet, til den ensomme...