Det er noe veldig vakkert og melakolsk over gamle hus og bygg som har blitt forlatt, og tåken forsterker virkelig sensasjonen om en svunnen tid. Jeg liker at det ikke er noen mennesker i motivet - isteden er det koien i seg selv som representerer levd liv og ukjente historier. Her er også tåken med på å forsterke både den ensomheten og isolasjonen man må ha kjent på når man boode der, men også den mystikken som omtåker fortiden. Komposisjonen er også harmonisk og balansert, og det er en ro og verdighet over den lille koia, og alle historiene den innehar.