En fin sammensatt serie av dobbelteksponeringer der fotografen har jobbet bevisst med enkle motiv med mye innhold. Med enkle grep gir bildene en velbeskrevet opplevelse av å være i en god samtale og bli fortapt i tid og sted.

Dette er et bilde som vekker både en følelse av estetikk, men også ubehag, og den tvetydigheten er med på å gjøre det interessant. De diagonale linjene i tretoppene tilføyer en dynamikk som bidrar til at trærne får noe nesten menneskelig og krokeaktig heksete over seg - de minner meg om de tre heksene i Macbeth som forleder Macbeth ute på nettopp en tåkelagt myr. Det at gråtonen lener seg litt mot det grønne gir det også en spesiell og overnaturlig atmosfære, og man får assosiasjoner til grøsserfilmer som Sleepy Hollow.