Terje Angeltveit

Dette er et svært elegant og cinematisk bilde, spesielt på grunn av de kraftige kontrastene og vakre sorte og hvite formene som bygger opp bildet. Man kan nesten høres Ennio Morricones filmmusikk i bakgrunnen - kanskje også på grunn av mannens cowboylignende hatt og røyken som stiger opp over åsen. Dette bildet har et surrealistisk og kunstferdig preg - det ser nesten ut som et filmsett belyst med kraftige strobelys, men det kan også være et stillbilde fra en animasjon, der mannen faktisk kan være en dukkefigur fotografert med en makrolinse. At det er et tilsynelatende lite utsnitt av et mye større landskap gjør også at man også ikke får helt grep om hvordan bildet er laget eller satt sammen- ser vi på en zoomet inn del av noe større, eller ser vi på en menneskebygget miniatyrverden?

Overraskende sammenblandede detaljer og et spennende format gir en god hehetlig opplevelse av å bevege seg gjennom et kaotisk bymiljø. Med en ny innfallsvinkel på gatefoto fungerer bildene ekstra bra med estetiske valg av fargeblandinger og variasjon i avstand og utsnitt.

Se oppsummering