Eit utsnitt av detaljane på høgre sida av biletet hadde gjeve ei sterkare form. Der spelar også lyset meir på lag med motivet og framhevar formene og strukturen med meir kontrast. Slik det framstår no blir det ei litt formlaus flate som dessverre ikkje når opp.
Dette bildet innehar en fantastisk vakker ro, og er virkelig et blinkskudd av et magisk øyeblikk. For meg gir det assosiasjoner til japanske malerier av flyvende traner, ettersom fuglenes vakre konturer fremheves av en hvit og ren bakgrunn. Det har en veldig zen-kvalitet, der det innehar både viktigheten av øyeblikket og intuisjonen, og samtidig det ettertenksomme og meditative. Jeg liker hvordan tåken gjør at det er svært lite av landskapet som faktisk er synlig i bildet, men noen former her og der gjør at vi likevel klarer å skape en heltlig forståelse av omgivelsene, og kan prosjektere inn resten selv.
Her er det arkitektur i massevis, men bildet fremstår likevel som en gatefotoskildring. Arkitekturen kommer i skyggen av personen. Det er fin komplementærkontrast.