Jeg liker dette, får følelsen av litt gufsevær i kveldsmørket. Personen på ski lyser fint opp med lykta si, og fotografens lys, eller kanskje lyktestopler, lyser opp snøen for får fram følelsen av været.
Et fantastik fanget øyeblikksbilde, der former og linjer i seg selv skaper et godt bilde uavhengig av motivet. Og når motivet er såpass sterkt i seg selv, men likevel vises neddempet og nærmest som et litt surrealistisk fryst øyeblikk, fungerer det enda sterkere jo mer en studerer det.
Om dette er blitz-fotografert regn eller snø er ikke så viktig, men det svinger fint servert i grumsete svarthvitt snapshot-modus, ispedd halvt slentrende, småseig, blaut nisse, snikdokumentert bakfra i et klassisk norsk suburbia-julescenario. Men hva er det nisse(mor?) holder i hånda? Hundepose? Spade? Slegge? Her er det duket for sosialrealistisk julekrim... Vinner på grunn av reisa man taes med på langt forbi temaet 'regn', kunne gjerne tenke meg noen flere bilder i serien for en oppklaring av mysteriet.
En studie i flater, vinkler, farger, lys. Bildet tar en ny dimensjon som løfter det fra en konkret trapp til en opplevelse av rom og tid. Ulike strukturer i flatene spiller sammen. Sterk og bevisst komposisjon, med diagonal og rette vinkler. Vegger gir en innramming som sentrerer hovedmotivet. Merke på vegg, venstre topp trekker noe oppmerksomhet vekk fra helheten.
Et bilde som vokser for hver gang jeg ser på det. Her er vinduene litt mer i bakgrunnen, som kulisse og en forutsetning for historien som utspiller seg mellom disse to naboene. Godt sett fra gateplan, en påminnelse om hvor viktig det er å løfte blikket! En fin detalj er hunden som er med til venstre.