Dette bildet leser jeg ulikt hele tiden, og det fanger interessen min gang på gang. Ved første øyekast likte jeg bildet fordi jeg opplevde det som en interessant blanding av det veldig estetiske og maleriske, men også det litt hverdagslige og komiske. Det moderne mennesket møter den sublime naturen og begir seg inn i tåkehavet, men blir samtidig i dette øyeblikket veldig bevisst på seg selv foran kameraet. Dette ga en artig og uventet brytning i den ellers så ganske dystre gråtoneskalaen og den stramme symmetriske komposisjonen. Ved andre gjennomgang følte jeg at bildet heller var mer urovekkende, i den forstand at personen på ski ser nesten litt redd og usikker ut, og den sepiaaktige gråfargen gjør at det nesten kan se ut som et gammelt ekspedisjonsbilde eller som et stillbilde fra en gammel skrekkfilm, der noen blir jaget eller er på vei til noe ukjent. Et mangefasettert bilde som kan tolkes på svært mange måter.
Guggenheim-museet i Bilbao er et mekka for arkitekturfotografer og minimalister hvor det er mange muligheter. Her har fotografen klart å skape en unik stemning ved bruk av lys og skygger og kontraster. Lekkert bilde og flott utsnitt. Gjør seg godt i svart hvitt.
Det som først og fremst fasinerer meg i dette motivet er fotografens frekke brudd med den etablerte og konservative læren om komposisjon. Fotografen velger å kutte personen i brysthøyde, det gir motivet spenning og det åpner spørsmål hos betrakteren. Det er også fire markante linjer som alle peker fra ytterkanter i motivet og leder betrakteren inn til personen. Dette gir motivet dybde og det leder inn til det jeg opplever som et viktig element i motiv-flaten. Jeg vil kunne tenke at fotografen egentlig har fokusert på miljøet i høyre side av bilde og at dette er det som er "Det ukjente Oslo", men hos meg var det den halve damen i trappen som tilførte spenning til motivet, mer enn selve interiøret. Summen av det hele ga en fin 2 plass i dag.
Veldig fin komposisjon med nettet som kommer inn fra hjørnet og personene fint plassert i forhold til hverandre. Her er det tydeligvis en avstand i synspunkt, en uenighet. Et godt øyeblikk fra spillet og et fint dokumentarbilde.
Veldig god balanse i bildet, med plassering av kiten som svever litt over landskapet og personen mot andre bildekanten. Fine sort-hvitt nyanser. Dette er en sterk 3. premie.
Jeg liker dette, får følelsen av litt gufsevær i kveldsmørket. Personen på ski lyser fint opp med lykta si, og fotografens lys, eller kanskje lyktestopler, lyser opp snøen for får fram følelsen av været.
Et fantastik fanget øyeblikksbilde, der former og linjer i seg selv skaper et godt bilde uavhengig av motivet. Og når motivet er såpass sterkt i seg selv, men likevel vises neddempet og nærmest som et litt surrealistisk fryst øyeblikk, fungerer det enda sterkere jo mer en studerer det.
Om dette er blitz-fotografert regn eller snø er ikke så viktig, men det svinger fint servert i grumsete svarthvitt snapshot-modus, ispedd halvt slentrende, småseig, blaut nisse, snikdokumentert bakfra i et klassisk norsk suburbia-julescenario. Men hva er det nisse(mor?) holder i hånda? Hundepose? Spade? Slegge? Her er det duket for sosialrealistisk julekrim... Vinner på grunn av reisa man taes med på langt forbi temaet 'regn', kunne gjerne tenke meg noen flere bilder i serien for en oppklaring av mysteriet.
En studie i flater, vinkler, farger, lys. Bildet tar en ny dimensjon som løfter det fra en konkret trapp til en opplevelse av rom og tid. Ulike strukturer i flatene spiller sammen. Sterk og bevisst komposisjon, med diagonal og rette vinkler. Vegger gir en innramming som sentrerer hovedmotivet. Merke på vegg, venstre topp trekker noe oppmerksomhet vekk fra helheten.
Et bilde som vokser for hver gang jeg ser på det. Her er vinduene litt mer i bakgrunnen, som kulisse og en forutsetning for historien som utspiller seg mellom disse to naboene. Godt sett fra gateplan, en påminnelse om hvor viktig det er å løfte blikket! En fin detalj er hunden som er med til venstre.
Ei humoristisk og god løysing på tema som mange kjenner seg igjen i. Rein og fin komposisjon. Fint at føtene står på kvite fliser slik at dei står fram med god kontrast.
Flott portrett og fint blikk. Strukturen i motivet egner seg veldig godt til et sort/hvitt-bilde. Komposisjonen er meget bra med den buede formen på kroppen til leder via en bue til øynene. Dette bildet kunne godt ha fått 2.premie.
Regnbuen over Filadelfiakirken formidler et narrativt med sin komposisjon som kan virke litt urovekkende.
Komposisjon og utsnitt understreker en filmatisk fortelling fra dette stedet.
Et spennende bilde.