Julian Kramer

Dette bildet vekker både historiske og kunsthistoriske assosiasjoner for meg - som L.S. Lowrys malerier av industriarbeidere på vei til fabrikken, Chaplins film "Modern Times", eller de mange sort-hvitt fotografiene av slitne fabrikkarbeidere i et hav av røyk og smog. Her ser vi det moderne mennesket i samme situasjon, bare at de er på vei til kontorjobbene sine på sykler og sparkesykler - og selv om de ikke lenger er omgitt av smog, så gir tåken den samme følelsen av grå rutinehverdag. Jeg liker spesielt de litt hutrende skikkelsene helt bakerst. Komposisjonelt er det kanskje litt tungt i forgrunnen der de to fremste skikkelsene smelter sammen, men det er et flott og tankevekkende bilde med et humoristisk skråblikk på hverdagen og den verden vi har skapt oss selv.

Fin skildring av et hverdagsøyeblikk, som helt sikkert er rett utafor døra hjemme. Tenker at dette er et møte mellom to gamle venninner som har fulgt hverandre lenge og lever sitt liv i nærmiljøet. Hva snakker de om? Hva har de opplevd?