Dette bildet vekker både historiske og kunsthistoriske assosiasjoner for meg - som L.S. Lowrys malerier av industriarbeidere på vei til fabrikken, Chaplins film "Modern Times", eller de mange sort-hvitt fotografiene av slitne fabrikkarbeidere i et hav av røyk og smog. Her ser vi det moderne mennesket i samme situasjon, bare at de er på vei til kontorjobbene sine på sykler og sparkesykler - og selv om de ikke lenger er omgitt av smog, så gir tåken den samme følelsen av grå rutinehverdag. Jeg liker spesielt de litt hutrende skikkelsene helt bakerst. Komposisjonelt er det kanskje litt tungt i forgrunnen der de to fremste skikkelsene smelter sammen, men det er et flott og tankevekkende bilde med et humoristisk skråblikk på hverdagen og den verden vi har skapt oss selv.
Fin skildring av et hverdagsøyeblikk, som helt sikkert er rett utafor døra hjemme. Tenker at dette er et møte mellom to gamle venninner som har fulgt hverandre lenge og lever sitt liv i nærmiljøet. Hva snakker de om? Hva har de opplevd?
Fint sett og løst, fint at tøyet som luftes ikke er i kontakt med bygningen, men står fritt ut mot himmelen. Litt rotete kanskje med detaljene ned til venstre. Flystripa på himmelen passer heller ikke inn.
Av mange bilder med mye av den samme tematikken (hånd/fingre som holder klemmer eller foldes) er dette ett som utmerket seg. Beskjæringen til høyre bidrar til å anonymisere personen, nor som gjør bildet allmengyldig (når vi ser hele ansiktet blir det også et bilde av en bestemt person). Kunne kanskje til og med vurdert enda litt mer beskjæring til høyre, slik at det lille vi skimter av øyet ble helt borte.
Reflekser i glassbygninger har vi sett en del av, men jeg synes det var spennende med alle de rare vinklene som dukket opp her. Det blir en utfordring å se både hva som reflekteres og hva det reflekteres i. Hvordan oppstår alle disse vinklene og refleksjonene. Når man stopper opp og tenker eller lurer, har fotografen oppnådd noe med bildet.
Et høstløv danner en fargerik kontrast til en sort bakgrunn. Bladet har figurer, farger og livslinjene lever sitt eget liv. Hadde ønsket mer fokus på bladets høyre side. Pinne i nedre høyre hjørne trekker noe oppmerksomhet bort fra hovedmotiv.