Drømmeaktig, som vi ser inn en annen tid og tilværelse.

Fin linjeføring og fargebruk. Det lille vinduet utfordrer bildeflaten og forsterker komposisjonen.

Se oppsummering

Gift med en strikker, så ser vi at dette ikke er så greit.

HER var det ingen tvil! Et bilde som gjorde oss helt bergtatte. Det satte vi på 1. plass begge to uavhengig av hverandre. Her har vi poesi, mystikk, drama. Arkitekturen ligger bak som en dirrende tone. Den er på flere plan ved at den reflekteres i et vindu. Løvet skaper en vakker ramme. Mørkt møter lyst og lyst møter mørkt i løvverket. Det er så godt sett, fanget og flott etterbehandlet. I hovedsak er dette så vakkert at det er vanskelig å finne ordene, og av og til trenger vi dem ikke.

En litt original vri på det tradisjonelle tåkebildet. Dette er et bilde som virkelig fanger den mørke, isolerte og kalde byvinteren, der man kjenner den fuktige kulden inn til benmargen. Jeg liker hvordan bildet skaper to rom - rommet innenfor glassvinduene som inneholder én virkelighet, og rommet utenfor, som vi observatører befinner oss i. Jeg synes dette bildet fanger mye av det mangefasetterte ved bylivet - det å bevege seg i byrom handler i stor grad om å observere og å bli observert, og ofte befinner man seg i samme vogn eller rom som de samme fremmede menneskene dag etter dag. I tillegg er det et sted der man ofte er veldig isolerte og fremmedgjorte fra hverandre, noe den tåkete ruten blir en slags metafor for. De menneskene vi begir oss med blir egentlig bare vage, ukjente kulisser i vår egen hverdag.