Et vakkert og harmonisk bilde som gir assosiasjoner til et blekkmaleri. Den dype, graderte gråtoneskalaen bidrar til en nydelig dybde og en følelse av mystikk, og vignetten og de myke konturene gir bildet et gammelt utseende som vekker paralleller til gamle sort-hvitt filmer, som for eksempel de Dødes tjern. Jeg liker hvordan fotografiet innehar en følelse av estetikk og ro på en side, og noe illevarslende og ubehagelig på den andre. Det er som om stillheten lurer en, og man undrer på om trærne er trær, eller om de faktisk er vetter eller overnaturlige skikkelser i ånd av Theodor Kittelsen.
Her er lyset et mer blanding av sidelys og motlys. Det gir en fin tredimensjonalitet av statuen. Lysfeltet i himmelen i øvre høyre hjørne skaper en fin diagonal i komposisjon. Tonaliteten i himmelen skaper en dramatikk.
Et tilsynelatende enkelt motiv, men som i sin enkelhet og renhet likevel fungerer . Det at søylene er så snorrette, uten å ha fått fordreininger på grunn av kameravinkel eller brennvidde gjør bildet behagelig å se på. De rette vinklene mot skyggen på bakken bidrar også. Det er noe strengt og ryddig ved bildet. Kan det være et gammelt kloster med strenge leveregler?