Som Oslo-boer som skal gjennom en våt og tung vinter, resonnerer dette bildet veldig med meg. Dette bildet viser noe hverdagslig, men som gjennom komposisjon og lys har fått et nærmest cinematisk preg. Fargene er veldig vakre, og jeg liker hvordan trafikk- og billysene er konsentrert mot midten og fungerer nærmest som et spotlight på den syklende figuren. Kontrasten mellom blå-lilla og rød og oransje er også noe man ser i mange filmplakater. Gatelyktene skaper også et effektivt sentralperspektiv av diagonale linjer, i tråd med det man ser i både renessansemalerier, men også i mye filmkunst.
Minner litt om stua bestefar hadde, her er det mye historie. Skulle gjerne sett en eller flere personer i rommet, som viste hvem som bor her, og har dette som sitt hjem.
Dete verket, har jeg valgt som vinner, fordi jeg synes at det løser temaet til konkurranse (en drøm-tryptik) veldig bra både tematisk og tekniske. Og kan tolkes både som en mareritt hvor du drømmer at du faller fra høyde eller det motsatte, når du drømmer at du kan fly. Denne ambivalensen gjør verket interessant.
Fargesymfoni som gir assosiasjoner til den engelske maleren William Turner. Ser lysets bevegelser i vannet omsluttet av tåkedis. Vakre kontraster mellom lys og mørke.
Minimalistisk og vakkert. bare noen streker, og jeg kan likevel kjenne det litt sure draget fra siden. Får en følelse av vinternatt på en holdeplass, der bussen kanskje kommer snart. Det kan diktes mye ut av disse små strekene. En sterk 3. premie.
Et veldig direkte og ujålete portrett i klasssisk sv/hv stil. Metoden og tilnærmingen gir en vintagefølelse. Liker dette veldig godt - en påminnelse om at det enkle ofte er det beste!
En abstrakt komposisjon med refleksjon i vann. Panorama breddeformat gir en historie som tar oss fra venstre, mot "øyet" på høyre side. Høy kontrast gir et rent inntrykk, Monochrome fungerer bra, og de gjentatte sirkler trekker oss mot hovedpunktet i bildet. Fint spill i refleksjonene. Ville fjernet de små linjene i nedre høyre hjørne.
Et nydelig, varmt lys som strømmer ut fra dette vinduet, tankene settes i gang om hva som skjer på innsiden. Jeg kunne kanskje ønsket at vinduet var plassert litt lengre til høyre.
Fin komposisjon og tonevalører. For å stramme opp komposisjonen kan fotografen vurderere å beskjære vekk murene til høyre og en god del nedentil. Da vil personene bli plassert på et mer interessant sted for blikket. Med grepet blir det et fint samspill mellom personen og sitt speilbilde til venstre.