Ikke alt vokser i himmelen slik som trærne i dette bilde gjør. Himmelen er lite synlig. Samtidig har himmelen en stor betydning i bilde.

Fin komposisjon! Bildet kunne kanskje vært ennå bedre om danseren ikke så inn i kameraet

Flott å se en løsning på bildeoppgaven som er mer abstrakt. Spennende bilde. Hadde likt at naturen og menneskene hadde smeltet litt mer sømløst sammen. Her forsvinner armen på venstre side ut i ingenting.

Konkurransens mest monumentale bilde.

En fin balanse mellom fjellet og huset, både fargetonene og været gjør at det ser kaldt ut. Et bilde som også kan gi spørsmål: Hvor er dette? Bor det noen der?

Hadde bildet blitt bedre i en litt lysere utgave (litt flere detaljer i skyggepartiene)? Nå gror bildet litt igjen. Skyene tar mye av oppmerksomheten, og de er jo ikke akkurat det viktigste her. Litt uheldig også med håndtaket/skyggen på veggen som forstyrrer.

Naturen tangerer inn i det abstrakt. Behagelig arktisk. Her kan an dikte.

Jul er det absolutt! 50% av befolkninga ville vel gjerne her kunne stille spørsmålsteikn ved spørsmålsteiknet i tema :) Dei andre 50% ville gjerne heller ikkje stille spørsmål dersom dei ikkje var den avbilda personen. Dvs at løysinga på tema med "?" ikkje blei dekkande uansett sidan utfallet antan er åpenbart positivt eller åpenbart negativt. Men ein kan også tenkje seg andre konstellasjonar og legningar der det kan slå begge vegar slik at "?" er på sin plass! Dette biletet skårar godt på fargebruk, komposisjon og lys og at det er ei kreativ og gjennomarbeida løysing.

Se oppsummering

Et nydelig bilde. De skjeve linjene skaper dynamikk, og kontrastene mellom lys og skygge er supre. Man kan få følelsen av at himmelen faller ned, noe som gir ytterligere dramatikk. Dette likte vi så godt at det ble en 2. plass.

Jeg liker at fotografen har valgt et veldig bevisst utsnitt der vi egentlig kun ser en liten brøkdel av et større landskap. Likevel virker dette lille utsnittet i seg selv stort og mektig. Dette er både på grunn av de kraftige diagonalene som skaper dramatikk, og de varme oransjefargene kommer mot oss, mens de kalde og blå fargene trekker seg mer tilbake. Høydeformatet gjør også at man får en følelse av at fjellene tårner ekstremt høyt over tretoppene, selv om dette kanskje ikke er tilfellet i virkeligheten. Fotografiet gir meg sterke assosiasjoner til kinesiske landskapsmalerier, som er malt på smale vertikale ruller, og der høyde og tåke er bevisste grep for å skape perspektiv og dybde, heller enn linjer og sentralperspektiv. I tillegg er det en filosofi om at over halvparten av bildet bør holdes hvitt, fordi det er seerens egen oppgave å fantasere og projektere hva disse tomme områdene kan inneholde. Resultatet her er kunstferdig, malerisk og surrealistisk.